Skip to main content

We have a tailored site for international audiences

Blogg

Signicat og T-rank samarbeider for å løse utfordringene med å bekrefte reelle rettighetshavere

Signicats løsninger for å identifisere reelle rettighetshavere (UBO – Ultimate Beneficial Owners) på tvers av landegrenser er i en klasse for seg selv når det gjelder å håndtere denne flyktige, men veldig viktige delen av «kjenn-din-kunde» (KYB) prosessen. I denne blog-en skal vi forklare hvordan det fungerer og vise fordelene med informasjon om reelle rettighetshavere fra T-rank.

Hva er en reell rettighetshaver – UBO?

«Hvem som er reell(e) rettighetshaver(e) i kunden, er definert i hvitvaskingsloven § 2 e): fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer kunden, eller som en transaksjon eller aktivitet gjennomføres på vegne av.»

- Veileder til hvitvaskingsloven – 8/2019 - Finanstilsynet

Hvorfor må reelle rettighetshavere identifiseres?

I kampen mot finansiell kriminalitet, har det blitt bestemt internasjonalt at finansielle tjenestetilbydere (som for eksempel banker) må identifisere personer med betydelig kontroll over selskaper, før selskapet kan innrulleres som kunde.

«Korrekte opplysninger om identiteten til reelle rettighetshavere er nødvendig for å kunne avdekke om det er kriminelle som skjuler seg bak kunden, f.eks. i en komplisert selskapsstruktur. Opplysningene er også viktige for å avdekke reelle rettighetshavere som er politisk eksponerte personer samt for å unngå kundeforhold med personer som står på internasjonale sanksjonslister eller avdekke forhold som av andre grunner har betydning for risikoklassifiseringen av kunden.»

- Veileder til hvitvaskingsloven – 8/2019 - Finanstilsynet

Disse kravene kommer fra det Europeiske hvitvaskingsdirektivet samt nasjonale reguleringer, og kalles gjerne KYC (Know Your Customer – Kjenn-din-kunde») og KYB (Know Your Business).

Hvordan kan du identifisere reelle rettighetshavere?

I Europa gjelder AML direktivet (hvitvaskingsdirektivet) i de fleste land, og her kan man identifisere reelle rettighetshavere ved å beregne hvor stort eierskap (i prosent) eller stemmerettigheter en person har.

Personer med et totalt eierskap over en gitt prosent er å regne som en reell rettighetshaver. Det må her tas hensyn i eierskap i selskaper som gjelder andre selskaper. En typisk grenseverdi for en reell rettighetshaver i Europa er 25%. Figuren nedenfor illustrerer hvordan dette kan beregnes.

Et eierforhold i en organisasjon kan bestå av eiere som er fysiske personer, juridiske personer (selskaper) eller en kombinasjon av disse. Hvis et selskap er delvis eid av et annet selskap, blir dette rekursivt. I dette eksemplet er eier Person B 60% av Organisation B som igjen eier 35% av Organisasjon A, som betyr at Person B eier 60%x35%=21% av Organisasjon A, og er dermed ikke en reell rettighetshaver.

Hvorfor er det så vanskelig å identifisere reelle rettighetshavere?

Eksemplet over ser enkelt ut, men det å forstå en persons reelle kontroll over et selskap kan være komplisert.

I tillegg til eierskapet i aksjer, må man også se på hvilke stemmerettigheter disse aksjene gir. På denne måten kan du avgjøre hvilken kontroll en person har på selskapet. I tillegg kan eierskap i prosent noen ganger gi et feil bilde av en persons evne til å kontrollere en avstemning.

I eksemplet nedenfor har personene C, D og E kun 2% hver av aksjene i selskapet A. Likevel kan disse bestemme utfallet av alle avstemninger i organisasjonen «Subject». Dette fordi selskapet A også er gjensidig eid av selskapene B og «Subject».

Globale eierskapsstrukturer er ofte kompliserte, med mange nivåer, stier og sirkler. Eksemplet over viser at de prosentmessige eierandelene til C, D og E er misvisende. På tross av den lille eierandelen har de likevel full kontroll på selskapet «subject».

Når eierskap også kan gå på tvers av landegrenser, blir det enda mer komplisert, både å finne ut av disse, samt å beregne eierskap. Dette betyr at man må innhente UBO informasjon fra flere registre i flere land. I tillegg er regelverket forskjellig i forskjellige land, som gjør at det ikke nødvendigvis er klart hvordan beregningen skal gjøres.

Forskjellige definisjoner av UBE-er påvirker hvordan man kalkulerer reelle rettighetshavere, og fører til forskjellig resultat.

I tillegg finnes det organisasjoner uten eiere som tilfredsstiller UBO grenseverdiene. Her er det styremedlemmer eller personer med daglig ansvar for driften som identifiseres som reelle rettighetshavere.

Som forklart, så er det mye kompleksitet for å finne reelle rettighetshavere. Heldigvis kan Signicat hjelpe med dette, og redusere kompleksiteten med vår internasjonale løsning som innhenter UBO-data fra T-rank.

Hvordan kan data fra T-rank hjelpe deg med å identifisere reelle rettighetshavere?

Koble til Signicats plattform, og motta all den viktige UBO-informasjonen fra T-rank. Ved hjelp av disse dataene, kan du løse utfordringene beskrevet over, og avgjøre de korrekte reelle rettighetshavere:

Eierskap på tvers av landegrenser

Mange eierskap går på tvers av landegrenser. T-rank og Signicat har integrasjoner med en lang rekke internasjonale datakilder, som tilgjengeliggjør UBO-informasjon fra nesten alle land i verden. Eksempler på slike datakilder er nordiske forretningsregistre og internasjonale kommersielle kredittbyråer som for eksempel Bureu van Dijk.

Forskjellige definisjoner i forskjellige land

T-rank støtter de forskjellige måtene å beregne UBO-er på, og gir deg mulighet til å sette dine egne grenseverdier, for å sørge for at du oppfyller lokale regulative krav.

Kompliserte eierstrukturer

Forskjellige parametre og beregningsmetoder kan avgjøre hvem som virkelig har kontroll på en virksomhet. T-rank og Signicat tilbyr alle relevante parametre, inkludert hvem som har avgjørende stemmerett, for å avgjøre reelle rettighetshavere.


Møt UBO utfordringene med Signicat og T-rank

  • Forskjellige definisjoner i forskjellige land
    Vår API støtter forskjellige beregninger for forskjellige land og inneholder alle relevante indikatorer (eierskap, stemmerett).
  • Eierskap i forskjellige land
    Få tilgang til lokale datakilder (for eksempel aksjonærregisteret) eller internasjonale kilder (for eksempel Bureau van Dijk) gjennom en API.
  • Komplekse beregninger
    API-et tilbyr direkte og indirekte (+sirkulært) eierskap og stemmerett.